Urter og tradisjonskunnskap

2-timer opplevelse på Moski besøksgård, «Det skråstilte tunet»

I opplevelsen inngår:

• En smak på vårens urter
• Servering av bålkaffe, te, kaffeost, samt saft og kake laget med lokale urter fra gården.
• Læring om tradisjonskunnskap;
  • Selvberging i gammel tid
  • Nyttegjøring av naturens matressurser
  • Samisk gårdsbruk før og nå

Foruten om å få litt innblikk i selvbergingslivet i gammel og ny tid på et skråstilt tun, legger vi til rette for å lære hvor enkelt det er å bruke matressursene fra naturen i den daglige husholdningen. Vi tar utgangspunkt i de næringsrike ressursene om våren. De små spirene av urter som dukker opp på markene, sevjen som strømmer i bjørka og knoppene på bar- og lauvtrær. Alt som kroppen trenger av vitamininnsprøyting etter en lang vinter i Nord-Norge.

Gjennom hele året har man nyttiggjort seg av det naturen har å bidra med. Det er ikke bare bærspann, soppkurv og en sekk på ryggen man har med seg på alle vandringer i marka. Nevenyttige menn og kvinner har alltid øynene åpne for emner som vil kunne brukes i duodji (handverk).

Gjennomføring

Vi samles rundt rundt bålet på «Det skråstilte tunet».

De besøkende får mulighet til å smake på gårdens saft av geitrams eller mjødurt og får høre om bruken av naturressursene i markebygda for 60-70 år siden.

Turen går til «Boskahagen» eller der det kryr av geitramsskudd. Gjennomføres turen når kvann/boska skyter seg opp fra marka, kan den besøkende plukke og smake på urten mens vi forteller hvordan urten har vært brukt før- og hvordan vi kan bruke urten i dag.

Turen går videre opp mot en utmarksteig med nydelig utsikt over Snubbavannet/Duorgajävri. Her får vi høre om bruken av naturressursene i utmarka.. Vårens spirer kan samles til salat og suppe- eller urten kan være så smakfull at den bare må spises med det samme.

Rundt bålet på samlingsplassen er det tid for kaffe/te, kaffeost eller saft laget på urter. Det vanker en smak av urtekake, mens de besøkende får høre om samisk tradisjonskunnskap i de markesamiske bygdene.

Periode for gjennomføring:

Turen kan gjennomføres hver dag i perioden 15. Juni – 1. Juli.

Turen kan justeres noe etter værforhold.

Dersom det er regn eller kaldt, brukes lavvuen som samlingsplass.

Gruppestørrelse 4-8 personer

Bekledning: lett genser og vindtett jakke i tilfelle vind. Det er viktig å kle seg etter været.

I tillegg har vi engangshansker til gjester som ønsker å plukke urter. De får også låne en dertil egnet kniv.

Skotøy: Det er viktig at man har med godt skotøy som også er stødig og varm når vi skal gå i marka.

Været kan vise seg fra alle sider.

Vi som leder turen har samisk tilhørighet i området, bruker urter i husholdningen, har formidlingsevne og snakker norsk og engelsk.

Fortellinger i lavvu med en smak av samisk mat

Ca. 2-timer opplevelse på Moski besøksgård «Det skråstilte tunet» 

I opplevelsen inngår 

• Det fortelles…. 
• Servering av tørket elgkjøtt eller røkt ørret, og selvfølgelig bålkaffe.

Samene i Snubba/Duorga har alltid nyttiggjort seg av ressursene i naturen. Fortellertradisjonene om dagliglivet, både på og under jordoverflata, er vevd inn i historiene, som også omfatter magiske helbredende krefter. 

En tur i mørket gjennom Snubba/Duorga, gir deg kulissene rundt fortellingene om skrømtet som er ute i ly av mørket, eller om huldra som bodde i berget. Gjennom disse fortellingene oppdro samene sine barn. Beskyttelse mot onde krefter var viktig å oppdragelsen, og også praktisk for samene i sine dagligdagse gjøremål.

Det daglige virke som bonde med kreatur på bås, danner grunnlaget for historier om utmarkslått, bonderomantikk og behandling av dyr fra vugge og til grav. Folket livnærte seg også av jakt, fangst, fiske og andre produkter som naturen ga. I skogene, både i og omkring Snubba/Duorga, lusket både bjørn, ulv, jerv og gaupe. Elgen inntok arenaen først omkring 1950.

Møte med storsamfunnet fra før århundreskiftet på 1800-tallet, mot slutten av 1900-tallet, stigmatiserte befolkningen. Disse møtene resulterte i endring av språk fra samisk til norsk, og klesdrakten fra gakti (kofte) til norske klær. Men både den særegne samiske dialekten for Ofoten og Sør-Troms samt bruken av samiske og samisk inspirerte klær og pynt, har tatt seg opp igjen.

Dette utgjør basisen for de utallige historiene som samene er født og oppvokst med, og som vi kan videreformidle om anledningen byr seg. Samene er et fortellende folk hvor muntlige overleveringer bygde broer over utallige generasjonskløfter bakover i tid. 

Periode for gjennomføring:

Opplevelsen kan gjennomføres hver dag i perioden 1. til 15. September. 

Gruppestørrelse 5–12 personer 

Vi som gjerne forteller, har samisk tilhørighet i området, formidlingsevne og snakker norsk og engelsk.